mandag 30. mai 2011

Oppsummering av MIK-faget skoleåret 2010/2011

Så var skoleåret snart over, i morgen blir alt slit og ork satt ned på papir. Standpunktkarakterene blir endelig satt, på godt og vondt. Skoleåret har gått overraskende fort med tanke på hvor hardt året har vært med prøver og fremføringer omtrent hver uke, ofte flere dager. Dette året kom MIK faget inn på timeplanen, dette er ett fag jeg aldri har vært borti før, men som har falt veldig i smak. Det har vært spennende å lære om medines oppgave i samfunnet og analysere ulike sjangere som reklameanalyse, serieanalyse osv. MIK har vært ett veldig lærerikt fag som har gitt meg større forstålese for faget enn hva jeg hadde når skoleåret startet. 

Vi begynte skoleåret med å skrive ett intervju, for min del gikk ikke denne oppgaven så veldig bra. Det var på denne oppgaven fikk jeg min svakeste karakter gjennom hele skolet. MIK faget var veldig nytt for meg og jeg var nok ennå litt i feriemodus. Etter denne oppgaven fikk jeg liten vekker som fikk meg til å sette meg mer inn i faget og jeg fikk med en gang bedre karakterer og bedre forstålese for faget.

Gjennom skoleåret har vi vært innom:
  • Planlegging av intervju for så å skrive det ved hjelp av det vi hadde lært om artikkel som sjanger. Vi brukte også de kunnskapene vi hadde om blikkfang og oppsett for en artikkel, og hva som er ett bra bilde i ett intervjue.
  • Kommunikasjon: Hvordan når man ut til en utvalgt målguppen med ett bestemt budskap? Her lærte vi om forskjellige kommunikasjons modeller. (koding-budskap-avkoding) 
  • Analyse av film, serier og spill ved å bruke forskjellige type modeller som eventyr- og hollywoodmodellen. Her brukte vi de kunnskapene vi hadde fått gjenneom det vi lærte om dramaturgi.
  • Vi fikk besøk av Jacob Lothe.
  • Reklameanalyse både av annonse og reklamefilm.  
  • Blogg: Vi fikk besøk av bloggeren og medieviteren Thomas Moen som snakket om blogg og sosiale medier. Vi oppretter også vår egen blogg hvor vi har skrevet forskjellige blogginnlegg.  
  • Kildekritikk: Hvordan vi skal bruke kilder på en kritisk og god måte.  
  • Medienes makt og possisjon i samfunnet.
  • Mediehistorie: Utviklingen av forskjellige medier opp gjennom årene.
  • Raport skriving: Lært hvordan vi skal skrive konkret og faglig med refleksjon og drøfting.
  • Statistikk og innholdsanalyse. Innholdsanalyse av ulike medier: alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Lage diagrammer og framstillinger som viser resultatet av analysen.    
I tillegg til vanlige prøver har vi også hatt kunnskapstester nesten etter hver undervisning på slutten av dagen. Testen blir som en oppsummering av hva lærer har snakket om og som en salgs sjekk for å se hvor mye vi har lært den dagen. De som skåret høyest på testen blir utpekt neste undervisningstime.

Når jeg tenker på året som en helhet er det mediefaget som jeg føler jeg har lært mest og hatt størst glede av. Vi har lært mye spennende i år og har hatt en veldig dyktig og flink lærer som har gode og varierte timer.

Likes and Unlikes

Den oppgaven jeg har likt best gjennom hele året er nok reklame analyse. Jeg synes det er veldig spennende å sette seg inn i en annonse eller reklame film å se hvilken virkemidler som er brukt. Dette er gode kunnskaper som jeg kan bruke når jeg selv kommer over en reklame, man lærer seg å bli mer kritisk til reklamen på grunnlag av de kunnskapene man har om reklameanalyse og hva hensikten til produsentene er.
Jeg syns også besøket av Thomas Moen var veldig interresant og spennende. Vi hadde i tilegg en spilledag hvor vi spilte på storskjerm, noe syns jeg var veldig morsomt.  

De oppgavene jeg har likt minst gjennom hele skoleåret er nok intervjuoppgavene. Vi hadde som nevnt tidligere en intervjuoppgave i starten av skoleåret og en nærmere slutten. Den siste gikk vesentlig mye bedre enn den første, men dette er fortsatt ikke en av mine favoritt oppgaver. Jeg likte heller ikke den perioden vi hadde om mediehistorie. Dette var ett veldig kjedelig og seigt kapittel i boka.

Helt til slutt

Hele året med MIK som fag vil jeg kort oppsummere som veldig lærerikt og spennede. Jeg har lært mye nytt og fått mer sansen for media. Jeg tror ikke faget har hatt enn innvirkning på meg med tanke på videre utdanning. Jeg er fremdeles i tvil om hva jeg vil gå videre, men det er ingen tvil om at jeg vil ha nytte av mye av det jeg har lært i dette faget.

mandag 23. mai 2011

Mediene og samfunnet

Mediene spiller ikke bare en viktig rolle for oss som enkeltpersoner, men også for oss som medlemmer av et demokratisk samfunn er mediene sentrale. For at en demokrati skal fungerer, trenger vi mediene for å holde oss orientert om hva som skjer i samfunnet. Mediene har en forpliktelse til å formidle og offentliggjøre visse hendelser og meningsytringer om angår oss. Man kan tydelig se på mediene i ett samfunn om det har ett demokratisk styresett. Ett eksempel på dette er i kina, hvor journaliser har strenge retningslinjer for hva de kan skrive om å ikke. Hvis journalistene skulle overgå disse reglene kan de få fengselsstraff og kanskje i verstefall møte med livet. Her er det stor mangel på ytringsfrihet.Ytringsfriheten er helt sentralt for at mediene skal oppfylle rollen som vaktbikkje i demokratiet. Ytringsfriheten gir journalistene muligheten til å synligjøre og kritisere politiske beslutningsprosesser og vedtak, og også uredelig oppførsel.

Mediene har makt gjennom hvilke saker som blir dekket og hvordan de blir presentert. Mediene setter dagsorden. Dagsorden betyr at mediene bestemmer hvilken saker vi bør være opptatt av. Når mediene slår opp en nyhet blir det for ett samtale tema.

Makten mediene har gjennom dagsorden og portvaktfunksjon kan vi forklare som viljesmakt. Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling. Viljesmakt er en synlig makt. Vi har også en type usynlig makt som vi kaller definisjonsmakt. Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til bestemte personer eller hendelser. Det kan være hvilket språk som blir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på tv, eller i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilt og beskrevet. Usynlig makt har en evne til å påvirke våre holdninger og meninger på en ubevisst måte. Vi er ikke klar over at vi blir påvirket.

Mediene spiller en stor rolle i samfunnet vårt, som den fjerdestatsmakt. De skal overvåke og kontrollere samfunnet. Mediene er utrolig viktig i ett demokrati, hvor det er stor grad av ytringsfrihet.


Kilder: medimøter (lærebok)

mandag 9. mai 2011

Medienes vaktbikkjer

Som vi har blitt undervist og har lest om i lærerboken er mediene samfunnenes vaktbikkjer. Deres jobb er å passe på at viktige deler av samfunnet blir styrt som det skal. De skal kontrollere og overvåke. Men hvem er det som egentlig passer på at mediene holder seg innenfor deres grenser?

Medienes vaktbikkjer
Presseetikk er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetsak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene til Vær-var-som-plakaten. Denne plakaten inneholder bestemmelser om hvordan journalister skal oppføreseg overfor kilder og omtale personer. Før en nyhet kommer på trykk skal den ansvarlige redaktøren ha sett igjennom saken og godkjent at journalisten ikke har brytet med retningslinjene. Plakaten er dermed med på at journalister ikke skal overtrampe disse retninglinjene. Men hva skjer hvis en journalist går over streken?  

Videre har vi noen som heter Pressens faglige utvalg (PFU). i PFU passer mediene selv på hvordan de etiske retningslinjene i plakaten blir fulgt opp. PFU består av 7 representanter, 4 fra pressen og tre fra allmenheten. Disse syv møtes som regel en gang i måneden og tar opp 10-20 saker som har blitt sendt inn som klager på hvordan journalister har behandlet og trykket en sak. Hvis klageren får medhold fra PFU er medie som har ovtrampet vær-var-som-plakaten pliktig til å skrive en beklagelse og fortelle om overtrampelsen som de har begått.

Disse to viktige delene er med på at journalistene forholder seg konkret og profesjonellt til sakene de publiserer så langt det lar seg strekke. Noen saker ligger litt på grenseland og er vanskelig å bedømme. Det som er viktig er at det også er noen som passer på at mediene gjør jobben sin riktig med tanke på hvor stor makt mediene har i samfunnet. Medias makt i samfunnet kan jeg kanskje skrive om neste gang.

(Dette var alt jeg orket å skrive for denne gang, har hatt prøveeksamen i dag så hodet er litt sliten)