Oppsummering av MIK-faget skoleåret 2010/2011

Så var skoleåret snart over, i morgen blir alt slit og ork satt ned på papir. Standpunktkarakterene blir endelig satt, på godt og vondt. Skoleåret har gått overraskende fort med tanke på hvor hardt året har vært med prøver og fremføringer omtrent hver uke, ofte flere dager. Dette året kom MIK faget inn på timeplanen, dette er ett fag jeg aldri har vært borti før, men som har falt veldig i smak. Det har vært spennende å lære om medines oppgave i samfunnet og analysere ulike sjangere som reklameanalyse, serieanalyse osv. MIK har vært ett veldig lærerikt fag som har gitt meg større forstålese for faget enn hva jeg hadde når skoleåret startet. 

Vi begynte skoleåret med å skrive ett intervju, for min del gikk ikke denne oppgaven så veldig bra. Det var på denne oppgaven fikk jeg min svakeste karakter gjennom hele skolet. MIK faget var veldig nytt for meg og jeg var nok ennå litt i feriemodus. Etter denne oppgaven fikk jeg liten vekker som fikk meg til å sette meg mer inn i faget og jeg fikk med en gang bedre karakterer og bedre forstålese for faget.

Gjennom skoleåret har vi vært innom:

• Planlegging av intervju for så å skrive det ved hjelp av det vi hadde lært om artikkel som sjanger. Vi brukte også de kunnskapene vi hadde om blikkfang og oppsett for en artikkel, og hva som er ett bra bilde i ett intervjue.
• Kommunikasjon: Hvordan når man ut til en utvalgt målguppen med ett bestemt budskap? Her lærte vi om forskjellige kommunikasjons modeller. (koding-budskap-avkoding) 
• Analyse av film, serier og spill ved å bruke forskjellige type modeller som eventyr- og hollywoodmodellen. Her brukte vi de kunnskapene vi hadde fått gjenneom det vi lærte om dramaturgi.
• Vi fikk besøk av Jacob Lothe.
• Reklameanalyse både av annonse og reklamefilm.  
• Blogg: Vi fikk besøk av bloggeren og medieviteren Thomas Moen som snakket om blogg og sosiale medier. Vi oppretter også vår egen blogg hvor vi har skrevet forskjellige blogginnlegg.  
• Kildekritikk: Hvordan vi skal bruke kilder på en kritisk og god måte.  
• Medienes makt og possisjon i samfunnet.
• Mediehistorie: Utviklingen av forskjellige medier opp gjennom årene.
• Raport skriving: Lært hvordan vi skal skrive konkret og faglig med refleksjon og drøfting.
• Statistikk og innholdsanalyse. Innholdsanalyse av ulike medier: alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Lage diagrammer og framstillinger som viser resultatet av analysen.    

I tillegg til vanlige prøver har vi også hatt kunnskapstester nesten etter hver undervisning på slutten av dagen. Testen blir som en oppsummering av hva lærer har snakket om og som en salgs sjekk for å se hvor mye vi har lært den dagen. De som skåret høyest på testen blir utpekt neste undervisningstime.

Når jeg tenker på året som en helhet er det mediefaget som jeg føler jeg har lært mest og hatt størst glede av. Vi har lært mye spennende i år og har hatt en veldig dyktig og flink lærer som har gode og varierte timer.

Likes and Unlikes

Den oppgaven jeg har likt best gjennom hele året er nok reklame analyse. Jeg synes det er veldig spennende å sette seg inn i en annonse eller reklame film å se hvilken virkemidler som er brukt. Dette er gode kunnskaper som jeg kan bruke når jeg selv kommer over en reklame, man lærer seg å bli mer kritisk til reklamen på grunnlag av de kunnskapene man har om reklameanalyse og hva hensikten til produsentene er.

Jeg syns også besøket av Thomas Moen var veldig interresant og spennende. Vi hadde i tilegg en spilledag hvor vi spilte på storskjerm, noe syns jeg var veldig morsomt.  

De oppgavene jeg har likt minst gjennom hele skoleåret er nok intervjuoppgavene. Vi hadde som nevnt tidligere en intervjuoppgave i starten av skoleåret og en nærmere slutten. Den siste gikk vesentlig mye bedre enn den første, men dette er fortsatt ikke en av mine favoritt oppgaver. Jeg likte heller ikke den perioden vi hadde om mediehistorie. Dette var ett veldig kjedelig og seigt kapittel i boka.

Helt til slutt

Hele året med MIK som fag vil jeg kort oppsummere som veldig lærerikt og spennede. Jeg har lært mye nytt og fått mer sansen for media. Jeg tror ikke faget har hatt enn innvirkning på meg med tanke på videre utdanning. Jeg er fremdeles i tvil om hva jeg vil gå videre, men det er ingen tvil om at jeg vil ha nytte av mye av det jeg har lært i dette faget.

Mediene og samfunnet

Mediene spiller ikke bare en viktig rolle for oss som enkeltpersoner, men også for oss som medlemmer av et demokratisk samfunn er mediene sentrale. For at en demokrati skal fungerer, trenger vi mediene for å holde oss orientert om hva som skjer i samfunnet. Mediene har en forpliktelse til å formidle og offentliggjøre visse hendelser og meningsytringer om angår oss. Man kan tydelig se på mediene i ett samfunn om det har ett demokratisk styresett. Ett eksempel på dette er i kina, hvor journaliser har strenge retningslinjer for hva de kan skrive om å ikke. Hvis journalistene skulle overgå disse reglene kan de få fengselsstraff og kanskje i verstefall møte med livet. Her er det stor mangel på ytringsfrihet.Ytringsfriheten er helt sentralt for at mediene skal oppfylle rollen som vaktbikkje i demokratiet. Ytringsfriheten gir journalistene muligheten til å synligjøre og kritisere politiske beslutningsprosesser og vedtak, og også uredelig oppførsel.

Mediene har makt gjennom hvilke saker som blir dekket og hvordan de blir presentert. Mediene setter dagsorden. Dagsorden betyr at mediene bestemmer hvilken saker vi bør være opptatt av. Når mediene slår opp en nyhet blir det for ett samtale tema.

Makten mediene har gjennom dagsorden og portvaktfunksjon kan vi forklare som viljesmakt. Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling. Viljesmakt er en synlig makt. Vi har også en type usynlig makt som vi kaller definisjonsmakt. Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til bestemte personer eller hendelser. Det kan være hvilket språk som blir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på tv, eller i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilt og beskrevet. Usynlig makt har en evne til å påvirke våre holdninger og meninger på en ubevisst måte. Vi er ikke klar over at vi blir påvirket.

Mediene spiller en stor rolle i samfunnet vårt, som den fjerdestatsmakt. De skal overvåke og kontrollere samfunnet. Mediene er utrolig viktig i ett demokrati, hvor det er stor grad av ytringsfrihet.


Kilder: medimøter (lærebok)

Medienes vaktbikkjer

Som vi har blitt undervist og har lest om i lærerboken er mediene samfunnenes vaktbikkjer. Deres jobb er å passe på at viktige deler av samfunnet blir styrt som det skal. De skal kontrollere og overvåke. Men hvem er det som egentlig passer på at mediene holder seg innenfor deres grenser?

Medienes vaktbikkjer
Presseetikk er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetsak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene til Vær-var-som-plakaten. Denne plakaten inneholder bestemmelser om hvordan journalister skal oppføreseg overfor kilder og omtale personer. Før en nyhet kommer på trykk skal den ansvarlige redaktøren ha sett igjennom saken og godkjent at journalisten ikke har brytet med retningslinjene. Plakaten er dermed med på at journalister ikke skal overtrampe disse retninglinjene. Men hva skjer hvis en journalist går over streken?  

Videre har vi noen som heter Pressens faglige utvalg (PFU). i PFU passer mediene selv på hvordan de etiske retningslinjene i plakaten blir fulgt opp. PFU består av 7 representanter, 4 fra pressen og tre fra allmenheten. Disse syv møtes som regel en gang i måneden og tar opp 10-20 saker som har blitt sendt inn som klager på hvordan journalister har behandlet og trykket en sak. Hvis klageren får medhold fra PFU er medie som har ovtrampet vær-var-som-plakaten pliktig til å skrive en beklagelse og fortelle om overtrampelsen som de har begått.

Disse to viktige delene er med på at journalistene forholder seg konkret og profesjonellt til sakene de publiserer så langt det lar seg strekke. Noen saker ligger litt på grenseland og er vanskelig å bedømme. Det som er viktig er at det også er noen som passer på at mediene gjør jobben sin riktig med tanke på hvor stor makt mediene har i samfunnet. Medias makt i samfunnet kan jeg kanskje skrive om neste gang.

(Dette var alt jeg orket å skrive for denne gang, har hatt prøveeksamen i dag så hodet er litt sliten)  

Spilledag 11.04

I dag har vi fått mulighet til å teste ut to forskjellige spill på storskjerm. Ikke alle i klassen deltok, men de som var med var alle engasjerte og så ut til å kose seg. Jeg syns at dagen har vært veldig underholdene og morsom. Det er morro å kunne gå litt ut av den tradisjonelle læremåten og heller kunne være litt mer aktiv.
Jeg har ikke lært så veldig mye nytt i dag, men jeg har for første gang spilt Fifa, noe jeg syns var artig. Men selv er jeg litt mer glad i å spille skytespill og bilspill :)

MIK prøve, del 2 -Produktplassering i mediene

OPPGAVE 3

Hva er produktplassering og i hvilke medier forekommer det?

Hva er fordelene med produktplassering i forhold til reklame, sett fra annonsørens\selgerens ståsted? Finnes det noen ulemper(sett fra annonsørens\selgerens ståsted).

Hva er problemet med produktplassering sett fra mottakerens ståsted? Drøft det du har lært om mediepåvirkning og mediemakt.

Hva er produktplassering?

Først er det greit å forklare hva produktplassering egentlig er. Produktplassering er når produsenter kjøper seg plass i TV, film, eller lignede medier for å vise frem sine egne produkter, varemerker og logo. Ett eksempel på dette kan være når en skuespiller i en film kjører en ny modell av et kjent bilmerke eller at det blir filmet nærbilde av en Rolex klokke eller Sony mobiltelefon. Det blir bevisst plassert inn produkter som produsenten av medie som produkt blir vis i får penger for å fremme produktet. Produktplassering kan forkomme i reklamer, filmer, spill, og musikkvideoer.

Fordeler i forhold til reklame.

Det er helt klart store fordeler ved produktplassering i reklame sett fra annonsørens\selgerens ståsted.

-          Produsentene får vist frem sine produkter, og forhåpentligvis få folk til å kjøpe produktet.

-          Produktene er gjerne plassert inn i nye medier som er på markedet, som for eksempel en ny film, reklame osv. Dette gjør at produktet som er plassert inn i media kan oppfattes som moderne og på mote.

-          Om man tar for eksempel utgangspunkt i en ny Superman film, hvor de har fått betalt for produktplassering av en ny type energidrikk. I hele filmen drikker Superman denne energidrikken, dette gjør at de som ser opp til Superman også vil bli påvirket til og ville drikke denne energidrikken. (Med bakgrunn av dette er det viktig at de som betaler for produktplassering er bevisst på hvilke publikum denne filmen som produktet er plassert i er attraktivt for. Eksempel på dette er om en designer vil vise frem en av sine nye kjoler i en film, at han\hun da bør tenke over hvilken film som tiltrekker seg ett publikum som er opptatt av mote og vil legge merke til produktet, som i dette tilfellet er for eksempel “Sex and The City”) 

Ulemper

-          Ulemper med produktplassering kan jo være om den filmen, reklamen eller musikkvideoen produktet er plassert i får dårlig respons fra publikum. Da vil vi kanskje ubevisst tenke negative tanker om produktet.

Problemer med produktplassering sett fra mottakerens side.

Det som er negativt med produktplassering er at vi bevisst blir påvirket til å få meninger om noe uten og kanskje selv er klar over det. Om vi kan sette det veldig på spissen kan det jo dras en tråd mot propaganda. Hvor man bevisst har satt inn produkter for å påvirke folk til handle eller få en oppfatning av noe uten og selv være klar over det.

I bloggverden og i de sosiale mediene på nettet er det regler på at om man skal anmelde eller skrive om ett produkt og få penger for det at det skal leseren bli godt informert om dette, slik at leseren skal vite at personen som skriver om dette produktet har fått penger for dette (markedsføringlov). Når man blir fortalt at denne personen har fått penger for å skrive positivt om dette produktet blir man med en gang mer kritisk, enn om personen ikke skulle fått penger for det. Det som er ett minus med produktplassering for mottakerne sin side er at vi ikke blir informert om at disse produktene som er med i filmen er plassert der med vilje og blitt betalt for at vi skal legge merke til dem. Er dette rettferdig ovenfor mottakerne?

Her kommer medias makt inn. Media har en enorm stor makt når det kommer til hvilke produkter vi skal bli eksponert for. Vi blir hele tiden påvirket til å kjøpe det nye og “beste” på markedet, og nettopp dette skjer gjennom media. For produsentene er markedsføring utrolig viktig, og dette kan skje for eksempel gjennom produktplassering. Men som nevnt det negative her er at vi ikke er klar over at vi blir utsatt ubevisst for reklamasjon for ett produkt.

KILDER: http://www.snl.no/produktplassering

Medie oppgave 14.03

Oppgave A

a) Lag en liste over klesmerke du kjøpte sist: Lace
b) Hvilken teknisk duppeditt du kjøpte sist:
c) Hvilken middag du spiste i går: Biff med fløtegratinerte poteter
d) Din favoritt musikk (artisk\gruppe): John mayer

Hvor mye har medier påvirket disse valgene i forhold til påvirkning fra familie og venner?

Siste klesmerket jeg kjøpte hadde nok en stor påvirkning fra venninnen min som jeg var ute og shoppet med, hennes mening hadde en påvirkning på om jeg skulle kjøpte kjolen eller ikke. Når det kommer til mote har medie en utrolig stor påvirkning på oss, vi blir utsatt for reklame og press om hva vi burde kjøpe og for hva som er inn. Jeg regner derfor med at medie har hatt en påvirkning på kjolen jeg kjøpte.
Siste duppeditt husker jeg ikke en gang sist jeg kjøpte. Jeg har derfor hatt lite påvirkning fra familie, venner og medie på dette punktet.
Middagen jeg spiste i går hadde en stor påvirkning av  familien, siden det var de som hadde bestemt hva vi skulle ha til middag, men liten påvirking fra medie.
Min favoritt musikk har nok ingen påvirkning fra familie og venner, når det kommer til påvirking fra medie er jeg litt usikker, fordi jeg oppdaget jo John Mayer gjennom mediene men bestemte selv om jeg likte det jeg hørte eller ikke.

Oppgave B7: anti-røykekampanjer

Staten har med regelmessige mellomrom en storsatsing på røykekampanjer. Mange kaller dette skremselskampanjer uten virkning, mens andre mener det motsatte. Jeg ser nærmere på DENNE reklame videoen og ser på:

Virkemidler - utsnitt, kameravinkel, klipping, lyd:
Klippingen i begynnelsen av filmen er veldig rask, den bytter fort bilde fra han tenner røyken til bussen kommer, til vi tilslutt følger røykens vei inn i munnen og gjennom lungene. Kamerautsnittet varier likt med klippingen fra oversiktsbilde til halvnært til ultranært før vi følger røykens reise ned i lungene. Effekten av den raske klippingen gjør at spenning og den dramatiske effekten øker og fanger oppmerksomheten vår. Effekten av at vi følger røyken ned i lungene gjør at vi virkelig får sett hvordan røyken kan gjøre skade på oss. Gjennom hele filmen er det enn mann som kommenterer å forteller at hver eneste røyk er skadelig og at det kan fremkalle kreft, samtidig som vi ser utviklingen av kreft inne i lungene. I bakgrunn av stemmens hans er det en dramatisk bakgrunnslyd som gir en litt skremmende følelse, dette er for at reklamen skal virke skremmende på oss.
Patos, etos eller logos: 
Det er ingen tvil om at denne reklamefilmen spiller på patos, altså motakerene sine følelser. Produsentene prøver å skremme røykere med å vise hvordan røyk kan utvikle kreft.
Budskap - hvilket, hvordan formidles det
Reklamefilmen tar for seg en helt vanlig hverdagssituasjon hvor en mann står på bussholderplassen og tar seg en røyk mens han venter på bussen, helt uviten om hvilke virkninger røyken har på kroppen hans. Mens han ikke har noen aning av hva som skjer inne i kroppen hans blir vi med på reisen sammen med røyken ned i lungene hans og ser at kreften utvikler seg. Dette kan virke skremmende, at folk ikke tar konsekvensene røyk har så alvorlig som de burde og at de ikke skjønner selv hva det gjør med helsen deres. Det er nok dette budskapet reklameprodusentene prøver å formidle. Budkapet formidles ved hjelp av reklamefilmen som er satt sammen av en video som viser utviklingen av kreft, en mann som snakker om hvor farlig røyk er og hvordan kreft utvikler seg. Budskapet som formidles er at røyk er farlig og kan fremkalle kreft, hovedbudskapet er derfor at man skal slutte å røyke, før det kanskje er forseint. 
Målet med reklamen er å skremme røykere til å slutte å røyke.
Dramaturgi, oppbygging
Filmen begynner ganske ufarlig hvor vi ser en helt vanlig hverdagssituasjon hvor en mann står å venter på bussen mens han tar seg en røyk. Etter hvert øker spenning samtidig som vi følger røyken ned i lungene å får se hvordan kreften utvikler seg, dette er klimakset i filmen. Etter det trapper det ned igjen, men spenningen holdes hele tiden oppe gjennom filmen ved hjelp av bakgrunnsmusikken og klippingen.
 Din personlige mening? God/dårlig film? Virker den på målgruppen? 
Jeg syns at dette var en god reklamefilmen, den skremte hverfall meg. Målgruppen for reklamefilmen er nok voksne mennesker i 35+ årene som har røyket store deler av livet og ikke tatt konsekvensene på alvor. Det at man i helt vanlig hverdags situsjoner kan påføre seg selv kreft ved røyking, uten å tenke over det. Jeg tror og håper at den har\hatt en virkning på målgruppen, som er røykere generelt.

oppsummering av min tid som blogger

Jeg syns at min tid som blogger på denne bloggen så langt har vært helt grei. Jeg har lært en del om hvordan man kan skrive en blogg, litt om bygging av design og mye innen sosiale medier. Selve bloggingen i seg selv har ikke alltid vært like morsom, men jeg føler selv at jeg har lært mye faglig gjennom å blogge om forskjellige skolerealiterte oppgaver. Jeg tror nok at bloggingen har gjort det en del morsommere å besvare ulike oppgaver enn om de skulle blitt levert som ett word dokument eller i en annen form. Mine tanker rundt blogging er at det er en fantastisk plattform for mennesker som har ett behov for å utrykke seg selv og som vil dele andre ting med verden. Blogg har ett veldig fritt spillerom, men man må være varsom med det man skriver om. En annen viktig ting med blogg er at alt man publiserer ALDRI vil bli slettet fra nettet. Tenkt deg derfor om to ganger før du publiserer noe. Det var litt om mine tanker og meninger :)